iklostindreams

Det begynte som en helt vanlig dag. Jeg våkner opp kjempe tidlig... PÅ EN LØRDAG! Jeg kunne ikke tro det! Jeg sitter meg sånn halvveis opp i sengen og jeg ser at Rex, min to årige blandings hund hadde lagt seg i sengen min og slevet over hele sengen. - REX! roper jeg sint. Han bare løfter på hodet og ser dumt på meg. - Jeg må ha meg en dusj, mumler jeg sint og går inn på badet. Vi hadde nettopp flyttet inn og vi hadde ikke fått opp alle tingene våre ennå. Jeg går inn i dusjen, som blir kald etter sånn ti minutter. Jeg mumler sint og tar på meg et par jeans og en svart Green Day top. (Green Day ruler!) Da ser jeg er skap jeg ikke hadde lagt merke til før, ikke så rart siden vi hadde det så travelt med å pakke opp. "Kult skap. Lurer på hva som er inni." tenkte jeg for meg selv. Jeg går bort og tørker støv vekk fra håndtakene. "De som bodde her før oss var ikke så særlig flink med å vaske," tenkte jeg mens jeg åpnet skapet. Der inne var det ingenting, unntatt en luke. "Stilig, det perfekte sted å gjemme spriten og det andre alkoholet! Er det stort tro?" tenkte jeg nysgjerrig og åpnet den. Alt jeg så var et skarp lys også ble jeg dratt ned i luken og alt ble svart...

Jeg våkner opp av en mann som ropte utenfor. - NEI! Det er ingen ting å si om saken. Jeg parer meg IKKE! Jeg er en Lord for svarte! Jeg burde bestemme meg når jeg skal pare meg!" Han var sint og knurret. Jeg sitter frosset i skapet tør ikke å røre meg. - Men Lord Sesshoumaru! De må! De må gjøre det før heten tar liv av Dem. Kom igjen, bare en gang også er det 100 år til neste gang. Finn Dem en kvinne, demon eller ikke, så lenge hun er jomfru! Så ille kan det vell ikke være!" spurte en irriterende liten stemme. - Feh... Det er ikke det! Det er at de tvinger meg til å pare meg som jeg var et dyr! Bare vent, jeg skal nok finne de som lagde den dumme regelen og rive dem i to! freste han som het Sesshoumaru. Jeg sitter helt stille. Han virket ikke helt stabil. - Jaken gå nå og la meg være i fred. Og hvis jeg høret noe mer om paring eter jeg deg! knurret han sint. Jeg hører et redd ynk og han som het Jaken løp ut av rommet. Det hørtes ut som han

han var veldig liten og hadde svømmeføtter. Skjønt det kunne bare være min fantasi som løp løpsk. Han som ble igjen begynte og gå rundt i rommet. - Jeg vet du er her! Jeg lukter deg! Fortell meg... Hva gjør et menneske i mitt hus? spurte han med en seiersrik stemme. Jeg tør fremdeles ikke å si

at jeg gjemmer meg i skapet og prøvde å være helt stille. "Dette er så rart!" tenkte jeg for meg selv. "I det ene øyeblikket er jeg hjemme, også helt uten forvarsel er jeg her og gjemmer meg for en fyr som tror han er Hannibal Lecter. Det var ikke slik jeg planlagte lørdagen min!" tenkte jeg redd. Plutselig blir døren slengt opp og jeg så rett inn i to vakre gyllende øyne. Han har en blå måne i pannen, to røde striper langs kinnet hans og rød øyensminke. (jeg vet, jeg vet!) Over skulderen har han noe som ligner på en stor fluffy boa, håret hans er kjempe langt og hvitt, og ørene er lange og spisse. Han har på seg noe som ligner på en tradisjonell drakt fra det gamle Japan. Uten om det virket han som en normal mann. Fjeset hans lager et forvirret uttrykk. - Hvorfor er du kledd så rart? Og hva er "Green Day"? spurte han. - Vet du ikke hva Green Day er? Du har virkelig gått glipp av noe! Og du sier at jeg kler meg rart? Jeg ville sett meg i speilet får jeg kritiserer noens klær, kompis. Og hva er det med den boaen? spør jeg. - Det er halen min menneske! Jeg er en hundedemon! Vi har haler! Og hvis litt respekt, jeg er Lord Sesshoumaru! Fortell meg, hvem er din mester? spurte han overlegent. - Min mester? Jeg har ingen mester! Og jeg snakker til deg akkurat som jeg vil! sa jeg og prøvde å reise meg, men

Dette er Sesshoumaru

han dytter meg ned igjen. - Dette er Vest-landene. Mennesker er ikke fri her. De har alltid en demon mester, og mennesker fra østen nærmer seg ikke her. Hvor kommer du fra? Du er ikke i tjener underform heller, sier han og sitter seg ned på huk og ser meg rett inn i øyene. - Jeg er fra Los Angeles, Calefornia. I Amerika, der alle er frie, og så vidt jeg vet finnes det ikke demoner der. Så hvis du vil flytte deg, så skal jeg gå hjem, sa jeg, men jeg hadde ingen anelse hvor jeg skulle dra. Jeg hadde jo bare gått ned i luken i skapet og endt opp hos denne arrogante hundedemonen. Dessuten hadde han ikke tenkt å la meg dra. Akkurat i det jeg gikk forbi ham greb han tak i meg og de skarpe klørene hans borrer seg inn i armen min. - Au, vær litt forsiktig!

Det gjør vondt din lille... Jeg stopper opp. Er det lurt å gjøre denne demonen som nettopp hadde truet med å spise tjeneren hans sint? Han bevegte det ene øyenbrynet og så spørrende på meg. Klørene hans gjorde virkelig vondt. - Kan du slippe meg? Du skader meg! sa jeg. Han så ned på hånden min og løsnet grepet litt, men slapp meg ikke. - Du går ingen steder! Jeg vet ikke hvor du kom fra eller hvorfor du går kledd så rart, men jeg skal finne det ut. Det er nok med de menneskene som allerede bor her, men dråpen er når de faller ut av skapet mitt! knurret han sint. - Vel, det var ikke min ide å falle ut av skapet ditt! Alt jeg vil er å komme meg hjem og gå på tur med hunden min, og glemme deg! freste jeg sint. Sesshoumaru så på meg med et sint blikk. Da forstod jeg hva jeg hadde sagt. Han var en hundedemon, og jeg sa at jeg skulle gå på tur med hunden. Ops. - I din verden, holder de hunder som tjenere? spurte han i følelseløs stemme, men øyene hans glødet av sinne. - Nei, hunder er vennene våre. Se jeg tror jeg har et bilde. Vent litt, beroliger jeg han raskt. Heldigvis har jeg et bildet av Rex i lommen. Jeg tar det opp og gir det til ham. Han studerer det nøye. - Så dette er hundene av din verden. Søtt, mumler han og kaster bildet til meg. Jeg griper det og putter det tilbake i lommen. - Okey, har du noen anelse om hvordan jeg kan komme meg hjem? Jeg mener ikke å fornærme deg, men dette stedet friker meg ut! sier jeg og prøver å komme meg ut av

grepet hans, men han var for sterk. - Ikke gjør motstand. Du ender bare opp med å skade deg selv! freste han sint. Jeg stod stille og geipet til ham. "Jeg er så utrolig barnslig! Men jeg må gjøre noe!" tenkte jeg surt. Sesshoumaru ser bare rart på meg og gjeiper tilbake. - Så hva skal jeg gjøre med deg? Jeg kan ikke la deg forlate rommet, for da vil du stikke av. Du får bli min kammerpike. Dette skal bli gøy... sa han sarkastisk. "Hva forventer den hunden at jeg skal bli tjeneren hans? Ikke en sjanse i helvete Fido!" tenkte jeg sint, men sa ingenting, for jeg oppdaget det lange sverdet i beltet hans. Jeg stod og gransket han lenge og fant ut at han var utrolig kjekk. "Ganske så utrolig at en kan se så sexy og farlig ut med den store fluffy halen" tenkte jeg med et smil. - Hva

er det du smiler av? spurte han kaldt. "Lurer på om denne fyren kan smile?" undret jeg, noe som fikk meg til å smile ennå mer. Det fikk ham til å bli lett irritert. Jeg måtte finne på noe raskt. - Unnskyld, Lord Sesshoumaru. Det er bare det at jeg ikke helt forstår hva som har skjedd den siste timen, og i min verden er humor en måte å lette stresset på. Har du hørt om humor? spurte jeg, og holdt på å bite tungen av meg fordi jeg faktisk smisket for denne demonen. Sesshoumaru bare skulte på meg. Tilslutt greide jeg ikke å ta den intense stirringen hans lengre. - Hva er det du ser slik på? spurte jeg. - Feh, gryntet han og så vekk. Så drar han meg bort til et annet skap. - Hvis du skal bli må du skifte klær. Ingen kan se deg gå rundt slik! fnyste han. Akkurat i det kom det en liten froskelignende ting inn i rommet. Jeg bare så rart på den, men Sesshoumaru knurret sint. Den lille frosken stoppet om og så på meg. Selv synet av han var irriterende. - JAKEN!!! Jeg trodde jeg sa tydelig at jeg ikke ville forstyrres! Du skal liksom passe Rin! Ikke tving meg til å straffe deg! freste han, og jeg så at øyene hans ble blodrøde. "Okey, ikke lurt å gjøre ham sint absolutt ikke lurt!" tenkte jeg redd. Jaken så minst like redd ut som jeg var. - Lord Sesshoumaru, jeg hadde ingen anelse, men Naraku er her, og jeg tør ikke si at De ikke kan komme! Han er skummel, mumlet Jaken og holdt redd rundt staven han hadde i hendene. - Jeg har jo sagt til den arrogante hva han nå er at han ikke skal komme hit. Ikke vær redd Jaken. Si at jeg kommer straks! Jeg har bare et lite problem å ta meg av først! sa han, og så meg rett inn i øyene. "Hjelp!" tenkte jeg redd. Jaken bukker å forsvinner ut av rommet. Så begynte han å granske meg igjen, noe som ikke var så veldig beroligende akkurat. Tilslutt nikket han kort. Så drar han meg bort til en vegg der det står utstillt en ganske imponerende våpen samiling. Jeg blir livredd og prøver å løpe fra ham.

Med den halen og det håret må han ryte utrolig mye!!!

Men det bare borrer klørene hans lengre inn i armen min, og det virker ikke som han stresser med å holde meg fast akkurat. Når han rekker for våpnene holder jeg den ene hånden over hodet for beskyttelse. - Vær så snill, ikke skad meg! Jeg mente det ikke, jeg mente det ikke! ropte jeg redd. - Hva er det du bærer deg over, dumme menneske? spurte han surt. Jeg åpner øyene og ser at det eneste han har i hånden er det tau. - Jeg trodde du skulle at liv av meg! Du sa du skulle ta deg av problemet ditt og drar meg bort til våpenskapet! Er det rart jeg tror du skal ta liv av meg?! roper jeg sint. - Problemet mitt er at jeg ikke stoler på deg, så jeg må binde deg fast, sa han og viftet med tauet. Han drar meg bort til sengen og dytter meg ned mot sengestolpen. - AU!

Vær litt forsiktig! Det gjør vondt! ropte jeg sint. Jeg har alltid hatt problemer med sinnet når jeg før vondt. - Og hvorfor skulle jeg bry meg? Sitt stille så skal jeg binde deg slik at tauene ikke skader deg selv! freste han. Jeg valgte a sitte stille. Det var ingen tvil om at han kunne ta meg i kamp. - Flinkt menneske. Kanskje det ikke er umulig å gjøre å gjøre deg husren? spurte han fornedrende og bandt meg fast. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å gi ham et hevngjerrig blikk. "Skulle ønske jeg hadde barberhøvelen min med meg!" tenkte jeg sint. Sesshoumaru bare snudde seg og gikk ut fra rommet.

Jeg satt slik i noe som virket som en evighet. Så ser jeg at døen blir åpnet og en liten jente kommer inn i rommet. - Sesshoumaru-sama? Er du her? spør hun. Hun går lengre inn i rommet og stopper opp når hun ser meg. - Er du en slem jente? Jaken sier Sesshoumaru-sama tar jenter inn på rommet hans og skader dem. Har Sesshoumaru-sama skadet deg? spurte hun. Jeg smilte. - Nei, Lord Sesshoumaru har ikke skadet meg. Jeg er hans nye kammerpike, forklarte jeg, ville ikke uroe den lille jenten som så ut til å stole på Sesshoumaru. Hun kalte han jo pappa. - Så hvorfor er du bundet til Sesshoumarus seng? spurte hun nysgjerrig. Denne var vanskelig. - Hm... vi leker bindeleken. Det er en lek det den ene binder den andre personen fast, også skal den andre prøve å komme seg løs uten hjelp fra andre, forklarte jeg. Hun nikket snusfornuftig. - Er du Lord Sesshoumarus datter? spurte jeg, for hun virket ikke som en hundedemon akkurat. Ikke hadde hun hale, og ikke hadde hun spisse ører. - Nei, Sesshoumaru-sama passer bare på meg. Reddet meg fra de fæle ulvedemonene

Arogant liten hundedemon!

gjorde han. Du må passe deg for de, spesielt Kouga. Han er kjempe farlig. Lar ulvene sine spise opp landsbyer gjør han. Sesshoumaru alltid sagt, hvis han finner Kouga skal han rive han i filler! fortalte hun med store øyne. Jeg smilte. - Hva er navnet ditt? spurte jeg. - Det er Rin. Hvor er Sesshoumaru? spurte hun. - Lord Sesshoumaru skulle møte en som het Naraku. Vet du hvem han er? spurte jeg. Rin tenker seg om så lyser hun opp. - Naraku er en demon med stor hårete apedrakt, men han er veldig farlig! sa hun. - Jeg tror deg, sa jeg seriøst, men på innsiden holdt jeg på å dø av latter. - Så er Lord Sesshoumaru alltid gretten? spurte jeg nysgjerrig. Rin tenker seg om. - Jeg tror ikke det. Han er ikke så flink til å smile, men jeg tror at for en demon er Sesshoumaru snill. Han tar alltid vare på meg og hvis noen prøver å skade meg river han dem i to, forklarte hun. - Det er bra, smiler jeg. Da kommer Sesshoumaru inn i rommet og ser Rin. Han virker forvirret, men ansiktet hans er helt følelsesløst. - SESSHOUMARU-SAMA!!! ropte hun og hopper opp i armene hans. - Hei, Rin. Har du det bra? spør han, og jeg kan faktisk høre at han var bekymret. - Jeg har det bra Sesshoumaru-sama. Din nye kammerjente forklarte meg at dere lekte bindeleken. Det høres gøy ut. Kan vi leke det engang? spurte hun mens hun koser henne inntil halen hans. Nå så han forvirret ut også. - Lord

Sesshoumaru, jeg fortalte Rin om den leken vi leker. Du vet, du binder meg fast og jeg prøver å komme meg løs? hintet jeg. Han nikker og setter Rin ned. - Rin, Jaken har lett overalt etter deg! Du skulle liksom ha hatt undervisning nå, sa han med en myk og snill stemmme. "Jeg kan ikke tro det er den samme fyren som nettopp knurret til meg!" tenkte jeg forundret. Rin smiler til ham. - Unnskyld Sesshoumaru-sama! Rin går nå med en gang, sa hun og klemmer halen hans, før hun løper ut av rommet. Nå var jeg alene igjen med den hundedemonen igjen. - Hvorfor fortalte du henne at vi lekte bindeleken? spurte han. - For Jaken hadde fortalt henne at du av og til tar jenter inn på rommet ditt og skader dem. Når hun så meg ble hun redd, og hun spurte om du hadde skadet meg. Så jeg sa vi lekte bindeleken for ikke å skremme henne. Kan du slipp meg løs nå? Jeg tror skulderen min er ute av ledd, klaget jeg. Sesshoumaru rørte seg fremdeles ikke. - Hvorfor ville du gjøre noe slik? spurte han. - Fordi for en eller annen grunn stoler hun på deg og liker deg. Og det ville vært trist om hun ble redd for deg. Kan du slippe meg ut nå? spurte jeg utålmodig. Endelig går han bort og bøyer seg mot meg for å slippe meg løs. Når han sitter slik kjenner jeg den myke halen mot ansiktet mitt. Jeg hadde så lyst å klemme meg inntil den, men jeg lot være. Selv om han aksepterte at Rin gjorde det, tvilte jeg at han ville la meg

Søte, uskyldige Rin.

gjøre det samme. "Jeg forstår ham. Hvis jeg hadde en hale ville jeg ikke at mennesker klemte den hele tiden," tenkte jeg. Men den føltes så myk mot ansiktet mitt. Tilslutt reiste han seg opp og satte tauet på plass. - Jeg føler en rar følelse. Noe av det du gjør får meg til å få meg til å ville gjøre noe for deg, sier han med undring i stemmen. - Jeg tror du føler takknemelighet. I min verden når noen gjør noe for deg sier man takk også sier den andre ikke noe stress, sa jeg med et smil. Når han stod slik kunne jeg nesten forestille meg at han smilte, men når han snudde seg var ansiktet like følelsesløst igjen. - Nå er det på tide å få deg i noen normale klær! sa han og gikk bort til døren, åpnet den og gjorde en lite vink med hånden. Det tok ikke lang tid før en jente

kommer opp og bukker for ham. Han hvisker noe til henne og hun bukker for ham før hun forsvinner like fort som hun kom. Etter et par minutter kommer hun tilbake, med noen klær i hendene. Sesshoumaru tar dem og hun bukker før hun forsvinner igjen. - Ser du? Det er slik et menneske skal oppføre seg! Stille, snakker ikke tilbake og mest av alt gjør hun som hun blir fortalt! Du bør lære noe av henne hvis du planlegger å overleve her! Kle på deg! komandrete han meg og kastet meg klærene. - Og hvor foreslår du at jeg kler av meg? spurte jeg sint. Han gjorde en bevegelse over utover rommet. - Nei! Jeg kler ikke av meg foran deg! Glem det! sa jeg bestemt. Han bare ser på meg.
~5 minutter seinere~
- Jeg kan ikke tro jeg gjør dette! mumler jeg mens jeg tar av meg busken. Sesshoumaru bare ser på meg. "Okey, ikke noe nytt der, men nå virker det som han virkelig glor! Og hva er det med denne heten som han derre Jaken snakker om?" tenkte jeg idet jeg trakk toppen over hodet. Jeg kvepper da jeg hører en dyp murring. "WTF?!!" tenker jeg forvirret. Da ser jeg at det kommer fra han. Jeg tør rett og slett ikke å si noe, og så fort som jeg kan tar jeg på

Tenk å gå ut av dusjen å se dette, *sikle* unnskyld meg...

meg klærne. Det er en ganske enkel tjener kimono, (tror jeg det heter) svart og ganske elligant. - Mye bedre! Nå hvis du lover å være snill skal du få lov å bruke dusjen, men hvis du prøver å rømme lenker jeg deg til sengen!" knurret han sint. - Hvorfor er han så gretten? mumler jeg for meg selv. - En liten jente falt ut av skapet mitt, og jeg er snart i hete! Er det rart jeg er gretten? spør han. Jeg bare ser redd på han. "Han hører godt, må passe munnen min. Men er det rart at han hører så godt, med de ørene?" tenker jeg, og prøver å holde tilbake et smil. Det gikk, nesten. - Jeg lover at jeg ikke skal prøve å rømme. Hvis du er her, hvem vet hva som er der ute. og jeg vil være i live mye lenger! Så hvor er badet? spurte jeg. Han peker mot en dør. - Takker, sa jeg og bukker.

Sesshoumaru nikker kort og sender meg bort med et foraktfullt vink. Jeg snur meg og går inn på badet. Og for et bad det var. - Jeg tror jeg blir her på grunn av badet, mumlet jeg imponert. Jeg tar meg en lang dusj, og finner ut at han ikke har shampoo. "Flott! Kan denne dagen bli verre?" tenker jeg sint. Også går jeg ut av dusjen og tar ett av det mange håndklerene hans rundt meg. Jeg steller meg og tar på meg fangeunderformen min, som jeg kaller den. Jeg går ut, føler meg deilig oppfrisket, og ser opp. Der ligger Sesshoumaru, helt naken med halen rundt hodeputen. "Takk gud at han ligger på magen!" tenkte jeg. Han åpner det ene øyet og ser dovent på meg. - Hvorfor stirrer du slik på meg? spør han nysgjerrig. - Du er naken! sier jeg med tilkjempet stemme, for han var utrolig deilig! - Ja, jeg ligger naken i sengen. Har du noe i mot det? spør han. - Eh, det er bare litt rart. Så hvor skal jeg ligge? spør jeg, for jeg er for sjokkert til å si noe annet. - Hvor ligger hundene i din verden? spør han, og snur seg. (meg: O_O). - Forstår, sier jeg og ligger meg fort ned inntil sengen og prøver å få bildet som hadde brent seg inn i hjernen min ut. Det gikk ikke. - Du er påvirket av min nakenhet, sier han. - Nei, det er jeg ikke det! protestrerte jeg hissig. - Ikke lyg for meg! Jeg lukter at du er opphisset! knurret han irritert. Jeg løfter hodet og smiler litt. - Som om du er helt upåvirket, sa jeg. Han løfter det ene øyenbrynet som han ikke forstod hva jeg mente. Jeg gjør et vink med hodet og hans ser ned. - Å, shit! Hva skjer med meg? spør han og stemmen hans skjelver litt. - Mener du det aldri har skjedd med deg før? spør jeg, og har veldig store problemer med å holde meg alvorlig. - Vet du hva som skjer med meg? spør han sint og sitter seg opp. - Du er hard. Det betyr at du vil ha sex... eller pare deg, sa jeg når han ga meg det spørrende uttrykket. - Hvordan vet du om det? spør han mistenktsomt. - Mennesker har paringstid nesten hele tiden. Det skjer som oftest med gutter som har sett nakne jenter, forklarte jeg. - Så, hvordan får jeg det til å... bli normalt igjen? spør han. - Jeg er en kvinne. Jeg vet ikke, eller jeg vet, men neimen om jeg sier det til deg. Når du har det som værst vil du vite hva du skal gjøre, beroliger jeg han og legger meg for å sove. Akkurat da jeg holder på å

Sesshoumaru når han er sint. Det er ikke lurt å si noe om paring når han hører det!

sovne griper Sesshoumaru hånden min. Hardt! Jeg roper ikke, for jeg må bite leppen min for at jeg ikke skal gråte. - Jeg tror ikke du har forstått dette her. Jeg er Lorden av Vest-landene. Jeg er lederen av hundeyoukaiene! Du er et menneske, som ikke en gang hører hjemme her! Du gjør hva jeg sier! freste han sint. Igjen ble øyne hans blodrød av sinne. - Jeg skal hjelpe deg! Bare slipp meg, ber jeg, for nå hadde klørne hans gått inn i huden min. Han ser inn i øyene mine og drar klørne ut av huden. Det svir skikkelig. - Så hjelp meg da! freser han sint. - Sitt deg opp så skal jeg lære deg hvordan du kan at deg av det der selv, sier jeg og reiser meg. Han adlyder meg motvillig. "Han har virkelig ingen anelse hva som skjer med med ham!" tenker jeg forbauset. Jeg sitter meg

bak ham og presser meg inntil hans nakne kropp. Sesshoumaru slipper ut et lite stønn av nytelse, og til min forbauselse begynner de gyllende øyene hans å lyse. Han tar hendene sine bakover og griper hardt fast i hoftene mine. - Du gjør det ikke bedre. Du gjør det verre! Det føles som jeg kommer til å sprenge! freser han sint. - Ro deg litt ned! Det du føler er helt normalt! Gi meg hånden din nå, hvisker jeg beroligende i øret hans. Jeg kjenner at grepet hans løsner, forsiktig og jeg tar den forsiktig og leder den mot penisen hans. Sesshoumaru ser på meg spørrende, men lar meg holde på. - Grip rundt den, forsiktig, hvisker jeg. Igjen gjør han som jeg sier. - Hvorfor gjør vi dette? Det hjelper meg ikke akkurat, sier han utålmodig. - Er du like utålmodig med alt? De fleste guttene jeg kjenner kan knapt slutte med dette her, mumler jeg med et smil. - Jeg forstår meg ikke på mennesker. Parer seg som kaninyoukaier. Har de ikke noe bedre å gjøre? spør han. - Selvfølgelig. Men vi tar oss tid til slik, sa jeg og begynte å bevege hånden hans. Han ville si noe, men pusten hans var nå blitt ugjevnt av nytelesen. Jeg merket at han holdt tilbake. - Ikke hold tilbake, du gjør det bare verre for deg selv. Jeg lover, jeg skal ikke si det til noen. Det du sier i denne sengen forblir i denne sengen, hvisker jeg, og ligger hodet på skulderen hans. Nå gir han etter. Stønningen hans er skremmende opphissende. "Jeg har aldri gjort noe slik med en mann

Se han smiler, eller så mye Sesshoumaru smiler, som ikke er veldig mye.

før, og her hjelper jeg denne Lorden som det var helt normalt. Til slutt kom han, og alt ble til normalt igjen. - Ser du, noen ganger trenger du bare litt tålmodighet, sier jeg og klapper ham lett på skulderen. Så står jeg opp og holder på å gå ut av sengen hans, men han holder meg igjen. - Dette er kanskje bare heten min som snakker, men kan du sove her i sengen med meg i natt. Jeg tror jeg skylder deg em tjeneste, sier han og blikket hans advarer meg å si nei. Å sove i samme seng som en demon Lord er nok en kjempe stor ære. Jeg nikker og ligger meg ned. Han nikker kort tilbake. Så ligger han seg helt inntil meg, fremdeles naken. Jeg kan ikke si noe for jeg er frosset. Han presser seg inntil meg og jeg begynner å føle en deilig pirring i underlivet, men da tar nok trøttheten over ham, for han trekker seg unna og sovner. Etter jeg er hundre prosent sikker at han faktisk sover, sovner også jeg.

Jeg våkner når solen begynner å stå opp på himmelen og finner ut at i løpet av natten har jeg snudd meg og holdt rundt den store fluffy halen hans. Den var kjempe myk og deilig. Jeg ligger slik en stund før jeg slipper taket i den og går inn i dusjen. Sårene han lagde med klørene sine gikk opp da jeg rakte for sjampooen som ikke var der. Jeg begynte å savne hjemmet mitt og var faktisk blitt utrolig sulten. Jeg går ut av dusjen, og klær på meg igjen. Når jeg kan vise fjeset itt igjen går jeg ut. sesshoumaru sover ennå. Han ser så søt ut med halen rundt kroppen, som dekket det nødvendigste. Han så ut som et lite barn når han sov. Jeg bare måtte gå bort og stryke ham over kinnet. Han gnidde annsiktet mot hånden min og strakte seg så alle megemusklene hans bevegde seg. Da hører jeg et forsiktig bank på døren. Jeg går fra Sesshoumaru og åpner døren sånn havlveis. Der står lille Rin og ser ganske skremt ut. - Hei Rin. Hvorfor er du her så tidlig? spør jeg. - Jeg hadde mareritt. Er Sesshoumaru-sama våken? spør hun. - Nei, han sover ennå, men bare kom inn. Vi kan holde hverandre med selskap til Lord Sesshoumaru våkner, men først bør vi ha oss noe mat, hva sier du? smiler jeg og Rin lyser opp med engang, og nikker. - Vet du hvorhen man får mat? Jeg er ny her, forklarer jeg. Hun nikker og leder meg ned til kjøkkenet. På vei ned får jeg sett på palasset. Alt er nydelig! Når vi kommer ned sier Rin: - Vent her. Jeg skal hente mat til oss. Jeg venter utenfor mens hun går inn døren. Etter et par minutter kommer hun ut igjen, uten noen mat. - Rin, hvor er maten? spør jeg. - Den blir sendt opp til Sesshoumaru-samas rom. Kom så går i opp, sier hun med et smil og tar hånden min. Sammen går vi opp til Sesshoumarus rom. Der finner vi at han fremdeles sover. - Er Sesshoumaru-sama syk? Jeg har aldri sett ham sove så lenge, mumler Rin. - Nei, jeg tror ikke det. Han var helt frisk i går kveld. Lord Sesshoumaru er sikkert bare trøtt. Så hva skal vi gjøre til maten kommer? spurte jeg henne. - Fortell meg historier fra der du kommer fra, sier hun og hopper opp og ned. Jeg smiler og vi setter oss ned på golvet. Jeg begynner å forteller henne om Hans og Grete, og midt i historien kommer maten opp. Noe mer fantastisk

Jeg elsker dette bildet. Våt Sesshoumaru... hihi.

hadde jeg aldri smakt. Rin lo av min dårlige borskikk. - Fortell meg en annen historie, om en prinsesse, sier Rin med et bedende blikk. Jeg nikker og begynner å fortelle eventyret om Tornerose. Når jeg har fortalt sitter Rin der med store øyne. - Kanskje det er det du må gjøre for å vekke Sesshoumaru-sama. Du må kysse ham! sier hun overbevist. - Nei, Rin det er bare et eventyr. Det er ikke ekte, sier jeg med et smil. - Men det kan ikke skade. Kom igjen, kyss Sesshoumaru-sama. For Rin, jeg er ganske bekymret for ham, ber hun. Jeg tåler ikke det blikket hennes. Er det rart Sesshoumaru ikke kunne si nei til

henne? - Okey, jeg skal gjøre det, sa jeg og reiser meg. Jeg går bort til ham og ser ned på ham. Han ser så fredfull ut og med de fine markerte leppene hans. Jeg bøyer meg og kysser ham forsiktig. Da jeg trekker meg ut fra kysset holder han meg igjen og kysser meg lystfullt mens han biter meg i leppen. Det nakne låret hans glir oppover og holder meg nede. Når han slipper leppen min hvisker jeg: - Lord Sesshoumaru, Rin er her. Da slipper han meg opp og reiser seg forlegen. - Rin, hvorfor er du her så tidlig? spør han med den myke stemmen han brukte bare på Rin. - Jeg hadde mareritt. Kammerpiken din... Hva heter du foresten? spør hun meg. Jeg holder på å svare, men Sesshoumaru holder foran munnen min hindrer meg i å si et ord. - Hun heter Col, sier han. Hun nikker. - Rin, jeg er ganske sikker på at du har undervisning nå, sier han og glir hånden nedover halsen min, klørne glir mot huden forsiktig. Hun nikker, reiser seg og klemmer først meg så Sesshoumaru. - Col, kan du fortelle meg et slikt eventyr for meg når jeg legger meg om kvelden? spør hun før hun går ut døren. - Selvfølgelig Rin. Skynd deg til undervisningen din nå, sier jeg med et smil. Hun smiler før hun går ut døren og trusler lystig ned gangen.

Når er jeg alene med Sesshoumaru igjen, ikke noe jeg ønsket akkurat. - Hvorfor kysset du meg? spør han. Jeg smiler litt. - Rin var urolig fordi du sov så lenge, og jeg sa at hun kunne være her inne til du våknet. Så ville hun at jeg skulle fortelle henne en historie, og jeg fortalte henne historien om Tronerose. Der er det en som sovner i 100 år og våkner opp når hun får et kyss. Etter historien var Rin overbevist at det var det som hadde skjedd med deg og at jeg måtte kysse deg for å vekke deg. Jeg prøvde å forklare henne at det bare var en historie, men hun sa hva kunne det skade. Så jeg kysset deg så hun ikke skulle uroe seg slik. Og jeg beklager hvis jeg vekket deg, forklarte jeg fort. Han nikker. - Du skal ha takk for at du passer på Rin. Jeg prøver å være alt hun trenger, men det er ikke lett hele tiden. Hva vet vel jeg å være en liten menneskejente? Hun liker deg. Bare neste gang hun ber deg gjøre noe slik, ikke gjør det, sier han og slipper taket rundt skulderen min. - Var det virkelig så frastøtene? spør jeg. Sesshoumaru ser ned. - Nei, det er ikke det. Jeg likte det. Du må være åndsvak hvis du ikke forstod det. Jeg er i hete skjønner du. Det betyr at jeg er ekstremt påvirket og en vær kroppslig kontakt gjør meg rar. Jeg sier bare dette for det Rin liker deg, og jeg skader aldri noe Rin liker. Så med mindre du vil bli skadet, er det lurt du holder deg unna meg, sier Sesshoumaru og går bort til skapet for å kle på seg.

Sesshoumarus rustning er ødelagt i kamp med hans halv bror Inuyasha.

- Er det virkelig så ille? spør jeg, litt stille. - Du så reaksjonen min da du kysset meg gjorde du ikke? sier han og legger til en knurring på slutten. - Det gjorde jeg, sier jeg kort, uten å legge noe følelse i det. - Og hva mener du med det? Var det ikke deilig? spør han, og jeg merker at han blir nervøs. - Det var faktisk bedre enn de fleste kyssene jeg har fåt, men det er ikke akkurat som jeg ikke har blitt kysset før. Helt normalt der jeg kommer fra, sier jeg og blåser det av som det var en liten ting. Men sannheten var at det hadde gjort meg ganske het. Han var en virkelig god kysser noe som kom av at han hadde ingen hemninger da han gjorde det. "Heten" tenkte jeg. - Så hvis dette er en normal ting hos dere mennesker, hvorfor blir du våt mellom beina dine? spør

han. Jeg blir rød som et tyttebær og har lyst å synke i jorden. - Hvordan vet du det liksom? spør jeg og prøver å holder en rolig og reservert stemme. - Lukter det. Og det gjør meg... han avbryter seg selv, finner ikke det rette ordet. - Kåt? spør jeg. - Kåt? Hvordan føler man seg når man er kåt? spør han med hodet på skakke og minner meg om hunden min når den ser noe den ikke forstår. - Sant du husker i går? Da var du spreng kåt. Når du er bare kåt, kjenner du en pirring i underlivet, og det er en deilig følelse i hele kroppen, forklarer jeg. - Da er jeg spreng kåt igjen, sier han sånn halv høyt. "Det hørte ikke jeg, jeg hørte ingenting!" sier jeg bestemt til meg selv. "Hvis han ble så erotisk påvirket av et kyss, hvordan ville han oppføre seg hvis jeg fakisk rørte den?" tenker jeg, litt redd, for jeg hadde ingen anelse om hvor langt han ville gå for å få det han ville ha. Mest sannsynlig ville han gå hele veien. Han har no kledt helt på seg og vandrer bort til meg. Når han kommer helt bort til meg stopper han. Så lener han seg fremover og kysser meg. Stille og forsiktig. Det var så fint, og med et forsvinner han ut døren.

Jeg sitter tilbake med en ganske rar følelse. "Han kysset meg! Og det var ikke på grunn av heten, eller det virket ikke slik. Men hvis det ikke

var heten hans, hva var det da? Han hadde gjort det klart flere ganger at han ikke likte mennesker i det hele tatt, vel untatt Rin, men hun var et barn. Hva i alle dager fikk ham til å kysse meg?" tenker jeg forundret. Disse tankene plager meg hele dagen. Etter en time etter han har gått begynner jeg og se meg rundt i rommet. Til slutt finner jeg en bok på bordet nede i hjørnet. - Fortellingen om hundeyoukaienes opprinnelse, leser jeg høyt. "Aha, nå kan jeg endelig finne ut mer av det som skjer i denne verdenen! Jammen på tide spør du meg!" tenker jeg surt og setter meg ned for å lese. Den var så spennende! Med et var det kveld og magen gir fra seg en ganske så sulten romling. Akkurat i det øyeblikket kommer Sesshoumaru inn på rommet. Jeg skvetter skikkelig og

ligger boken fort fra meg og reiser meg fort opp. Han bare ser på meg og vinker meg bort. Jeg nøler først, men så tenker jeg på det han så tidligere i dag og går bort. Når han er kåt ble han mer hissig enn vanlig. Han bøyer hodet og begynner å slikke halsen min. Jeg står helt stille. - Lord Sesshoumaru, var det noe du ville? spør jeg. Han trekker seg unna og stirrer meg inn i øyene. "Okey, dette er ikke lite skummelt!" tenker jeg litt redd siden jeg nettopp har lest at hundeyoukaier er ganske voldelige. - Det er på tide at du begynner dine plikter som kammerpike, mumler han og begynner å kle av seg rett foran meg! Jeg kan ikke annet enn å se på i forbauselse. Og der står han foran meg i all sin prakt. Jeg kan ikke gjøre annet enn å stirre. Tilslutt får jeg stemmen min tilbake. - Så, hva er en kammerspikes plikter? spør jeg med bange anelser. - Alt det jeg sier, og nå vil jeg at du skal gre halen min! Den har ikke hatt den pleien den trenger. Jeg har vært opptatt med å jage min hanyou bror hele tiden. Personlig pleie har ikke akkurat vært en av de tingene jeg har tenkt mest på i det siste, sier han sint og det rykker i leppen hans som han var et tirret dyr. - Selvfølgelig Lord Sesshoumaru. Hvor er kosten? spør jeg nervøst. - Inne på badet, mumler han surt og jeg løper nesten forbi ham. Der finner jeg kosten med korte hvite hår i, som ligner på de fra halen hans. "Det må være denne, men hvordan grer man en demons hale?" tenker jeg i det jeg går inn på rommet igjen. Der ligger Sesshoumaru makelig og vifter med halen. - Kle av deg før du kommer opp i sengen, hvisker han med et forventnings fullt blikk. - Men Sesshoumaru, jeg trodde at jeg skulle holde meg unna deg siden du er i hete? spør jeg usikkert. - Det eneste vi har blitt enig om er at du skal gjøre som jeg sier. Så kle av deg, og kom opp i sengen, sier han og vifter utolmodig med halen. "Hva kommer til å skje med meg nå?" tenker jeg redd, og gjør som han sier. Jeg kjenner øyene hans på kroppen min og jeg ønsket at jeg kunne ta på meg klærne igjen. - Ikke bare stå der. Kom bort, jeg lover jeg ikke skal bite deg, sier han med et glis som var veldig urovekkende. - Det er ikke det jeg er redd for, mumler jeg og klatrer opp i sengen. - Så hva er det du er redd for? spør han og legger hele den tunge halen i fanget mitt. Jeg retter den ut og den ligger seg rundt den nakne kroppen min. Den var kjempe myk og fluffy! Jeg glir kosten igjennom den myke halen, mens jeg tenker på spørsmålet hans, men det var egentlig ikke mye å tenke over.

- Jeg er redd for at du skal voldta meg. I denne tilstanden din er det ganske sannsynlig, sier jeg. Sesshoumaru ser på meg og strekker ut armen sin og glir den den oppover det nakende låret mitt. - Så sant, så sant, men hva skal vi gjøre? Den eneste tingen som får meg ut av hete er at jeg parer meg med en jomfru. Irriterenes regler, bare i veien, mumler han sint. - Men nødvendige, tror jeg. Det er alltid en grunn til at ting er som de er. Hvorfor tror du at dere hundedemoner har hete? spør jeg nysgjerrig. - Jeg har ingen anelse. Det har liksom alltid vært slik. Hundedemoner parer seg eller dør. Helt normalt, sier han stemmen sløret som om han var full. Det forbauset meg at han var så villig til å snakke, men jeg bestemte meg for å gripe denne sjansen mens jeg hadde den. - Så, vet du hvem du kommer til å pare deg med? spør jeg nysgjerrig. - Jeg skal ikke pare meg, mumler han, begynner å bli irritert. - Men betyr ikke det at du kommer til å dø? spør jeg. Han nikker, nekter å se på meg. - Er du ikke redd? spør jeg medfølende. Igjen er alt jeg får et kort nikk. Det blir

stille lenge, og ingen har lyst å si noe. "Så, Jaken hadde rett. Sesshoumaru kommer til å dø hvis han ikke parer seg. Og hva med Rin hun kommer til å bli helt alene, hvis ikke Sesshoumaru passer på henne. Har han tenkt på det?" tenker jeg og fortsetter å gre halen hans. Tilslutt tåler jeg ikke den drepende stillheten lenger. - Unnskyld at jeg plager deg Lord Sesshoumaru, men hva kommer til å skje med Rin når du ikke er lengre. Jeg vet ikke så mye, men det virker som om du er den eneste hun har. Det ville vært trist hvis du forlot henne helt alene i denne verden, sier jeg medfølende. Sesshoumaru ser på meg og for første gang ser jeg noen følelse i annsiket hans. - Jeg har ikke tenkt på det engang. Hvem skal ta vare på Rin? Hun har ingen, mumler han og jeg kan se en tåre i øyenkroken hans. Jeg ligger fra meg kosten på bordet og snur meg mot ham. - Kom her, hvisker jeg og holder armene åpne. - Hva gjør du? spør han litt usikker. - Akkurat nå redder jeg livet ditt, hvisker jeg og nermer meg forsiktig. Han sier ikke noe. Jeg tar hendene rundt nakken hans og presser meg mot ham. Han legger hodet sitt mot nakken min og jeg kjenner tungen hans kjærtegner halsen min. Så begynner han å kysse brystene mine forsiktig. Jeg sprer beina mine og ser han i øyene. Han ser forvirret ut, midt i all nytelsen. Jeg tar en finger under haken hans og får ham til å se på meg. - Du vet allerede hva du skal gjøre,

hvisker jeg beroligende. En dyp murring kommer fra halsen hans, og han legger meg på sengen og går på alle fire over meg. Jeg lar lårene min omfange hans, og kysser han forsiktig. Øyene hans brenner nå og jeg forstår at han kom til å gjøre det snart. Han ser meg rett inn i øyene og jeg kjenner en pirring i underlivet som er så deilig. Så med et rykk trenger han inn i meg og smerten var overveldene. For ikke å skrike biter jeg skulderen og lukker øyene mine. Sesshoumaru var som et villt dyr. Etter en stund dør smerten hen og blir etterstattet av en voldsom, primitiv glede. Jeg prøver å komme inn i samme rytme som han, men det er vanskelig, for han har mistet alle hemninger. Dette ville rittet virket som det varte for alltid, men tilslutt kjente jeg noe fylle kroppen

min, og han glir ut av meg. - Jeg er glad det var du som kom ut av skapet mitt og ikke et annet menneske, smiler han, utslitt. - Ja, jeg tror jeg faktisk kommer til å savne deg når jeg drar hjem igjen, sier jeg utslitt, og smerten henger igjen i underlivet mitt etter denne utrolige sexakten. - Hjem? spør han forvirret. - Du vet. Der jeg kom fra da jeg falt ut av skapet ditt? spør jeg. - Men du er hjemme, hos meg. Kan ikke la deg gå nå. Du skal bli her hos meg, som min make, hvisker han og holder meg fast. Jeg svelger redd, men sier ingenting. "Omg! Han vil ikke la meg dra hjem! Men jeg må hjem. Hva vil mor og far si? Og hvem skal ta vare på Rex?" tenker jeg redd. Sesshoumaru har allerede sovnet og maler som en katt, noe som er litt ironisk siden han egentlig er en hund. "Jeg må vekk her fra og det kvikt!" tenker jeg og sniker meg så stille jeg kan ut av sengen, for selv om han sov tvilte jeg på at han hørte dårlig. Jeg sniker meg bort til skapet, men finner ut at det er låst. "Jeg kan ikke tro at han ville låse skapet!"

freser det sint i tankene mine. "Ro deg nå. Hvis døren er låst må jeg bare finne en nøkkel. Pice of cake," tenker jeg og begynner å lete rundt i rommet, men finner ingenting. Så kjenner jeg at jeg er nær døden av tretthet og smerte. "Jeg får lete videre i morgen." tenker jeg og klartrer opp i sengen igjen. Der sovner jeg med det lange flommende håret hans over ansiktet mitt og den fluffye halen hans rundt kroppen min og den holder meg god og varm. Tankene mine flakker. "Jeg pleide å hate denne hundeyoukaien, men nå vet jeg at han har en myk side også, og kjærligheten hans til Rin er uten tvil. Fremdeles tror jeg ikke han har forstått seg på menneskelige følelser. Han tror siden han er en Lord at han kan gjøre alt han vil. Ikke rart egentlig, han har sikkert en god

grunn til å være så arogant. Ville nok vært det jeg og hvis jeg hadde hersket over et helt land. Men han må forstå at han ikke kan få alt han vil ha. Spesielt ikke meg!" tenker jeg rebelskt. Jeg snur meg mot ham, klar til å hate ham men så ser jeg måten han gnir hodet sitt mot den store halen hans. "Så søtt!" tenker jeg med tårer i øyene mine. Så kysser jeg han på den blå månen i pannen hans. Tilsist legger jeg meg ned og lukker øyene. Det tar ikke lang tid får jeg sovner av ren utmattelse.

Jeg våkner opp og ser at Sesshoumaru ligger der og ser på meg. - Trodde du hadde tenkt å sove hele dagen. Endelig våknet du, sier han, like følelesløst som vanlig. - Så, hvorfor ventet du på at jeg skulle våkne? Hvorfor gikk du ikke bare? spør jeg, og reiser meg ikke. - Vel, jeg kan ikke dra, for du ligger på halen min, sier han og jeg merker at han snakker sant. Jeg reiser meg, og han drar halen sin til seg. - Unnskyld, sier jeg. - Ikke tenk på det. Du reddet livet mitt i går. Jeg liker ikke å innrømme det men det er sant. Uten deg vet jeg ikke hvor lenge jeg ville ha greid å holde meg i live før heten tok helt over. Jeg hadde det så deilig i går, hvisker han, og glir en hånd over låret mitt. Jeg rykker redd på grunn av smerten.

- Hva er det med deg? Jeg skal ikke skade deg, sier han forundret. - Du har skadet meg allerede. Det er veldig vondt for en jente å ha sex første gang. At du ikke merket det i natt var rart. Jeg beit jo deg hardt i skulderen for å holde tilbake et skrik. Merket du ingenting? spør jeg forbløffet. Sesshoumaru ser forundret på meg. - Beit du meg i skulderen? spør han forvirret. - Husker du noe fra i går? spør jeg. - Ja, selvfølgelig. Bare ikke det våset du snakker om. Jeg ville kjent det hvis du beit meg i skulderen! sier han overbevist. Jeg setter armene mine i kors, og er klar for kamp. - Så forklar meg hvorfor du har et bitemerke på skulderen! sier jeg med en seiersrik stemme. Han tar seg forsiktig på skulderen. - Vel, kanskje jeg ikke husker alt fra i går kveld, men jeg husker det meste, sier han surt. "Da er det fremdeles håp. Det betyr at kanskje det han sa i går var bare på grunn av heten," tenker jeg optimistisk. - Det er

bare noe jeg lurer på. Det du sa etterpå, mente du det? spør jeg nysgjerrig. Det kamplystene ansiktet hans glir over i et seiersglis. - Vært eneste ord! Og ikke prøv å finne nøkkelen! Den eneste nøkkelen til det skapet har jeg og jeg gir ikke slipp på den. Du var fantastisk i går, ingen sjans om at jeg lar deg gå. Den følelsen som jeg hadde i går kan jeg ikke vente på å føle igjen. Skulle ønske jeg ikke måtte gå, vi kunne hatt det gøy, hvisker han og glir over låret mitt, søkende, spørrende. - Så du ikke ned på menneskene på grunn av at vi var slaver av kroppens glede? spør jeg. - Jeg viste ikke hvor deilig det kunne være. Nydelig! hvisker han og kommer opp i sengen igjen. Jeg blir livredd. - Sesshoumaru. Husker du ikke at du hadde en viktig ting du skulle gjøre i dag? spør jeg. Han stopper opp og tenker seg om. - Det hadde jeg ja. Glemte det, men ikke kle på deg igjen. Skal bli fort ferdig med det jeg må gjøre. Før solen renner ned i kveld skal du være i armene mine igjen, og hvem vet kanskje det blir bedre denne gang, sier han og glir en finger nedover kinnet mitt. Så snur han seg og kler fort på seg og nermest stormer ut av rommet. Jeg ligger der en liten stund får jeg bestemmer meg for å ta en dusj. "Det er ikke som om jeg bryter noen regler, eller noe." tenker jeg surt idet jeg går inn i dusjen. Når jeg kommer ut igjen, fremdeles naken, står det en mann der. Han legger hodet på skakke og gliser. Jeg står frosset i et

par sekunder før jeg skriker og løper inn på badet igjen. "Hvem i alle dager var det?" tenker jeg forbauset. Det kunne ikke være Naraku, for han hadde ikke på seg en stor apedrakt så vidt jeg hadde sett. Han hadde svart langt hår i en heste hale, med en svart og grå rustning som hadde brune pelskledde sulder puter. Også hadde han et brunt pels skjørt og noe som lignet på en hale. På beina hadde han pelskledde leggvarmere, og han hadde hvite bandasjer rundt føttene. Øyene hans var knall blå og gliset viste noen fryktingytende hoggtenner. "Hvordan er det disse youkaiene går kledd?" tenker jeg forundret. Jeg ser meg rundt for å finne noe jeg kan ha på meg, og der, slengt inn i et hjørne, lå klærene jeg hadde på meg når jeg først kom til dette underlige stedet. - Klærene mine hvor jeg har savnet dere! utbryter jeg i ren glede. Jeg tar meg på meg klærne og stryker dem som de var av fineste silke. Tilslutt går jeg ut og ser at den youkaien som stod der ser ganske forbløffet. - "Green Day"? spør han nysgjerrig. - Jeg vet jeg ser rar ut. Dette er noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Forsvare klærne mine til en fyr i skjørt! utbryter jeg. Han bare gliser. - Hvorfor lukter du akkurat som Sesshoumaru? spør han og nermer seg forsiktig. - Vel, jeg sover jo på samme rom som ham. Det kan ha noe med det og gjøre, forklarer jeg usikkert, ikke helt sikker på denne youkaien. - Hvem er

du? spør han. - Jeg er Angelina Cole. Men Sesshoumaru kaller meg Col. Hvem i alle dager er du? spør jeg. - Jeg er prinsen av ulveyoukaiene, Kouga! Rart du ikke vet hvem jeg er, sier han overlegent. "OMG! Dette er fyren som Rin fortalte om. Kommer han til å spise meg?" tenker jeg redd. - Jeg har hørt om deg. Ikke gode ting akkurat, sier jeg og rygger bakover mot dusjen igjen. - Jeg har en fortid, men jeg er snill nå. Har ikke drept noen på lenge, forsvarer han seg selv. - Hvordan vet jeg at du snakker sant? spør jeg nervøst. - Tro meg, hvis jeg hadde tenkt å drepe deg ville du vært død nå, forklarer han med et glis. - Det er ikke så særlig betryggende at det gjør noe, mumler jeg skeptisk. Så med et hører vi fottrinn nerme seg døren. Kouga blir nærvøs og ser etter den raskeste veien ut, men vinduet er lukket. - Fort deg under sengen, og hvis du blir oppdaget, har vi aldri møttes før. Skynd deg nå, hvisker jeg og raskere enn lynet forsvinner han innunder sengen. Akkurat da kom Sesshoumaru inn døren. Han ser meg og knurrer litt. - Sa ikke jeg at du ikke skulle kle på deg! Nå sløser vi bare bort tid! sier han mildt irritert. - Lord Sesshoumaru, har ikke jeg lært deg noe? Man skal aldri forhaste seg med slike ting. Det ødelegger bare for nytelsen. Og det vil du vel ikke? spør jeg og går bort til ham. - Sant, hvisker han og begynner å murre igjen. Jeg legger armene mine forsiktig rundt ham og presser kroppen min mot hans. Så slikker jeg forsiktig kjevebeinet hans. Den myke halen hans ligger seg rundt halsen min. Jeg ler litt idet jeg tar av ham rustningen og når jeg ser på ham igjen ser jeg noe utrolig. Han smiler! Det var litt utrolig. Jeg stopper opp for det tar meg med overraskelse. Tenk at et smil kan forandre et ansikt så drastisk. Jeg tar av han klærne hans med skjvelvende hender. Denne youkaien fikk det til å kile deilig mellom lårene. - Nå er det miningen at du skal kle av meg. Og vær så snill ikke ødelegg klærne mine, hvisker jeg og susser øret hans forsiktig. Jeg kjenner hendene hans komme, prøvende, og forsiktig. Han hadde nok aldri vært bort i en bukse med knapp på før, så jeg åpnet den for ham. Han greide å holde tilbake lysten i et par minutter nok til å få av meg klær, men lengre enn det greide han ikke å holde seg selv lengre. Med sin voldsomme styrke snur han meg i sengen og raker over meg. Jeg kysser han forsiktig. Han ser opp og ned på meg og gjør seg klar til å trenge inn. - Sesshoumaru, er det ikke lurt at du

Dette er Kouga. Og ja... han går med skjørt.

roer deg ned litt? Husker du at jeg har fremdeles har vondt fra i går, sier jeg og stryker ansiktet hans. Han ser på meg med et forbauset blikk, og nikker litt. Så kysser han meg og nesten umerkelig beveger han de mektige hoftene hans og trenger inn i meg. Det gjorde ikke vondt, og jeg slipper ut et sukk av glede idet jeg presser meg inntil ham. Så husker jeg at Kouga ligger under sengen. Jeg blir flau og holder de fleste stønnene inni meg, men så var det de som ikke kunne holdes inne. Tilslutt kommer han og jeg gjør det også. Han glir ned fra meg og ligger ved siden av meg og puster ut. - Det var deilig, kan ikke vente til du blir maken min, hvisker han og glir klørne hans igjennom håret mitt. Jeg ser bare ned, vil ikke si noe. Han betrakter meg med de glødende gule øyene. - Hvorfor setter du deg slik i mot på at du skal bli min make? De fleste ville sett på det som en stor ære, sier han med forundring i stemmen.

- Det tviler jeg ikke på, men det er så mye jeg må gi opp. Min familie, venner, kjæresten min og hunden min. Vanskelig å være glad, sier jeg og tørker tårene mine i den store halen hans. - Sikkert forståelig, mumler han og sovner. "Vel, han er en hundedemon, kanskje han må sove like mye som en? Eller kanskje han bare liker å sove?" tenker jeg og prøver å snike meg ut av sengen. Så hører jeg at han beveger seg og ligger en arm over skulderen min. Jeg stivner, men finner snart ut at han sov dypt. Jeg vrir meg forsiktig ut av grepet hans og går ut av sengen. - Hei, Kouga, du kan komme ut nå. Sesshoumaru sover som en liten velp. Jeg vet for han snorker som et tordenvær, mumler jeg og ser under sengen. Ulveyoukaien smiler fra under sengen og kommer frem. - Takk for avledningen. Hadde ingen anelse at han var i hete fremdeles, mumler han og ser ned på den sovende Lorden. - Han er ikke det. Heten hans sluttet i går kveld, men han har fått smaken på det nå. Han har nærmest blitt en sexoman, hvisker jeg. - Tror det etter det showet dere to nettopp viste. Men jeg skylder deg en ganske stor tjeneste. Nevn hva du vil ha, og hvis det er innen min makt skal jeg gi deg det,

sier han og bukker. Da får jeg en glimrene ide. - Du skal dra herfra ikke sant? spør jeg. Han nikker. - Ta meg med deg. Jeg vil ikke bli her med ham. Han skal tvinge meg til å bli hans make og det er det siste jeg har lyst til. Alt jeg vil er å komme hjem til familien min. Kan du hjelpe meg vekk her fra? spør jeg redd. Han smiler og nikker. - Det er det minste jeg kan gjøre. Hopp opp på ryggen min, så skal jeg ta deg vekk fra dette marerittet, sier han med et smil på munnen, og rekker ut hånden hans. Jeg griper hånden hans og han går ned på knær. Jeg går rundt ham og setter meg på ryggen hans. Når han kjenner at jeg holder meg fast, reiser han seg og hopper ut vinduet. Jeg vil skrike, men holder kjeft for å ikke vekke Sesshoumaru. Av en eller annen grunn stoler jeg på Kouga. Han lander mykt på bakken under og med utrolig fart løper han bortover bakken vekk fra Sesshoumarus slott.

Snart var vi dypt inni skogen. - Hvor skal vi? spør jeg. - Skulle ikke du hjem? Kanskje du burde fortelle meg hvor du bor, får jeg tar deg meg hjem til meg, smiler han og ser på meg. - Det er der problemet ligger, jeg er ikke her fra. Jeg liksom... er ikke her fra, jeg liksom falt ut av Lord Sesshoumarus skap. Det høres sikkert rart ut, men det er sant! sier jeg. Han nikker. - Tro det eller ikke, men jeg har en venn som ikke er akkurat herfra heller, men hun kommer inn i denne verden gjennom en brønn. Sikker samme deal. Hvis jeg ikke tar absolutt feil skal de være i denne skogen, mumler han og stopper opp. Så lytter han veldig nøye så lukter han i luften. - Huff, lukten av hundehanyouen er så sterk at det jeg kunne spy! mumler han. - Vent litt hva er en hundehanyou? spør jeg nysgjerrig. - Han er en halvdemon. Halvt hundeyoukai og halvt menneske. Han er Sesshoumarus halvbror, og de hater hverandre, beroliger han meg. - Vel, da har han og meg noe tilfelles, sier jeg og klemmer meg inntil ham. - Mange har noe i mot ham. Det er slik når du har makt. Du får også fiender. Jeg vet hvordan han har det. Men jeg elsker det, sier han, og jeg innbiller meg at ansiktet hans lyste opp et ondskapfullt glis. - Du er litt skummel nå, mumler jeg og trekker meg litt unna. - Unnskyld, men jeg er en youkai. Du trenger ikke å frykte noe fra meg. Jeg står i tjeneste til

deg, husker du? spør han. - Ikke ta dette på gal måte, men jeg har vanskeligheter med å stole på youkaier. Det har ingenting å gjøre med deg. Du har vært snill mot meg, men brent barn skyr ilden, sier jeg, og lener hodet mot skulderen hans. - Det der gir faktisk mening på en skrudd måte. Men gir mening, sier han og lener hodet mot meg. Jeg smiler. Men et hører jeg et sint kvinnerop ikke langt unna. SITT!!! Det høres igjennom hele skogen etterfulgt av noe som høres som et smertefulgt fall. - Vi har funnet dem, sier han og gliser. Jeg bare ser rart på ham, men han løp bort til dem. Der ser jeg en kvinne i noe son ligner en svart tettsittende samuraidrakt med rosa skulderputer med en gigantisk bomerrang over skulderen, en mann i lilla munkedrak satt vedsiden av henne med hodet hvilende i hånden, en liten gutt med en stor fluffy dott til hale satt oppå hodet hans, en kvinne i japansk skoleunderform stod og pekte sint ned på en fyr med langt hvit hår med rød kimono, som lå på bakken. - Hvorfor gjør du det?! Jeg sa bare at... - SITT SITT SITT!!! avbryter hun sint. Nesten med en gang begynner hodet hans og slå hodet ned i bakken tre ganger. - Au, må gjøre vondt, mumler jeg. - Han er vandt til det nå, det er hans feil. Hvis han ikke

hadde mobbet henne hadde han sluppet det, men han kan ikke holde kjeft. Også er det ganske morsomt å se på, sier han og ler foraktfullt av han. Hun i skoleunderformen ser bort på oss og smiler. - Hei Kouga, hvem er det? spør hun. - Det er Angelina Cole. Dette er Kagome, fyren der borte er Miroku og det som sitter på hodet hans er Shippo, han er en reveyoukai. Kvinnen med bomerrangen er Sango, hun er en demon slayer. Og den dusten som ligger med hodet i grusen er Inuyasha, du vet, Sesshoumarus halvbror. Alle sammen dette er kvinnen som reddet livet mitt i dag, sier han og lar meg gli ned ryggen hans. - Hei alle sammen, sier jeg og vinker. Inuyasha ser opp. - Du går ikke med normale klær. Du går med slike klær de går med i Kagomes verden. Dere er så rare, mumler han og reiser seg og sitter seg i en slik meditasjon stilling. Nå merker meg at han har to hvite ører. - Hvis man ser bort i fra Inuyashas motekomentar har han rett. Hvor er du fra? spør Kagome nysgjerrig. - Los Angeles, Calefornia. Hvor er du fra? spør jeg. - Tokio, Japan. Så hvordan kom du deg hit? spør hun. - Jeg

falt på en måte ut av skapet hans. Dere kan forstå for glad han var når han fant meg. Pluss han var i hete, noe som gjorde mitt fangenskap mye bedre, sier jeg sarkastisk. - Vent er min bror i hete? Vel, han er dødsdømt, jeg kjenner ham, vil aldri drømme om å parre seg. Han vil heller dø, sier Inuyasha med et smil om munnen hans. - Ja, aldri parre seg. Det var derfor de hadde sex mens jeg lå under sengen, sier Kouga, med et smil. Jeg slår han lett i siden, men siden han har rustning gjorde det vondt. - Hei, jeg reddet livet ditt! sier jeg fornærmet. - Det gjorde du, sier han og rufser håret mitt. - Du har ingen anelse hvem du messer med kompis! sier jeg og vifter fingeren mot ham. - Du hadde sex med min bror. Huff, for en ekkel tanke, sier Inuyasha. - Hadde liksom ikke noe valg. Han kunne dø hvis jeg ikke hadde reddet han. Jeg trodde at han ville la meg gå, istedet ville han gjøre meg til sin make og holde meg som sexslave på rommet hans. Også kom Kouga, jeg reddet livet hans og hen hjalp meg ut fra rommet, men problemet er at en eneste veien jeg vet hjem er skapet på

Sesshoumarus rom. Og det er selvfølgelig låst og Shesshoumaru har den eneste nøkkelen. Jeg hater den dumme youkaien! mumler jeg surt og legger armene mine i kors. - Så hvis du hatet ham så mye, hvorfor lå du med ham? spør Miroku. - Han har valpeøyne, minner om Inuyashas, men anderledes. Og han trengte meg. Alle kvinner liker det, forklarer jeg, og imens jeg forklarer tar Miroku frem en notis bok og en pen, og begynner å notere hva jeg sier. - Hva skal du med de notatene? spør jeg nysgjerrig. - Vel, dette er viktige sjekketriks, kan komme nyttig i neste landsby, sier han med et glis rundt munnen. Med et får han et slag over hodet av Sango med hennes bomerrang. - Tenker du på noe annet? spør hun med et blikk ned på han. - Faktisk, og det der gjør faktisk vondt! sier han og gnir seg i bakhodet. - Skal du ha en til? spør hun og vifter med bomerrangen. Hvordan hun kunne i det hele tatt løfte den store greien var et mysterium for meg. - Jeg tror jeg står over, mumler han og legger vekk notisboken og pennen. - Miroku, du er en virkelig tøffelhelt, men Inuyasha er verre. Skulle ønske jeg kunne si sitt og han deiset i bakken, men Kagome gjør det ofte nok. Virkelig morsomt, sier Shippo og gliser til Inuyasha. - Du din lille! freser Inuyasha og hopper

etter Shippo som hopper ut av grepet hans og biter ham i ræven. Inuyasha har et pint utrykk i ansiktet og begynner å løpe rundt og streve med å få han av. Jeg ler og jeg ler, holder på å dø av latter. Kouga som står ved siden av meg ler mye mer, men da blikkene våres måtes blir begge stille, og begynner å rødme.

Litt etter litt greier Inuyasha etter en stund å få Shippo av ham og holder han etter halen, mens han stirrer ham forbannet inn i øyene. Så slipper han ham og slår han hardt over hodet. - Så du tror du er morsom, gjør du din lille dritt! freser han. Shippo ser bare opp på ham også ser han bort på Kagome med store øyne fulle av tårer. - Inuyasha, kan du aldri oppføre deg?! spør hun sint. - WTF?! Han begynte! forsvarer Inuyasha seg selv. - Men du er større og sterkere, så SITT! roper hun og nesten med engang blir han smelt ned i bakken. Han reiser seg opp igjen, og begynner å dra i smykket sitt som besatt, men tilslutt gir han opp og ser på henne med et surt blikk. - Hvordan har det seg at du kan gjøre det der? spør jeg nysgjerrig. - Det halsbåndet skal egentlig bare hindre ham i å angripe. Etter jeg reddet han fra i være naglet til et tre i femti år var han litt gretten når han slapp fri, så de i landsbyen reddet meg med å ta det rundt halsen hans. Så vær gang jeg sier... det ordet deiser han i bakken, sier han og Inuyasha var glad han slapp å deise i bakken igjen. - Vet du hvor man kan få tak i slike halsbånd? Jeg tenkte å gi et til Lord Sesshoumaru, også skulle jeg si sitt en million ganger, sier jeg sint. Kouga ser ned på med og ligger en trøstende hånd rundt skulderen min. - Nei, jeg tror at de er ganske skjeldne, men hvis jeg kommer over noe skal jeg si i fra, sier Kagome med et smil. - Så kan dere hjelpe meg med å komme meg hjem.

Det kan bli farlig, men jeg trenger virkelig deres hjelp, sier jeg og ber med tårer i øyene. - Kom igjen, en sjanse til å gjøre min bror skikkelig sur på meg. Som om jeg noen gang hadde latt en slik sjanse gå fra meg. La oss gå! sier Inuyasha overlykkelig for å endelig få noe å gjøre. - Vent litt, sier Kagome og griper tak i armen hans. - Ja, Inuyasha, vi trenger en plan. Du har store problemer med å sloss mot din bror alene, og du forventer at du kan storme hans slott, med hans tjenere i? Greit at vi skal støtte deg, men vi kommer til å få grisebank, sier Miroku. - Feh, mumler Inuyasha surt. - Det beste ville vært hvis vi førte gerillia krig, en distraherer Sesshoumaru, mens de andre prøver å få opp døren så stille som mulig. Så møter vi opp og venter til han er sovnet og bruker vinduet som Kouga kom seg inn på rommet med, sier jeg for meg selv, men alle hører på hva jeg sier. - Det er en god plan faktisk. Er du en slags militær strateg i ditt hjemland? spør Sango. - Nei, men jeg sniker meg veldig ofte ut så du kan si jeg har mine erfaringer når det gjelder å ikke blir merket, men det ville vært greit hvis jeg var den som distraherte ham. Så holder jeg ham unna rommet så lenge som mulig, sier jeg. - Det høres ut som en plan,

men det blir ingen slossing! Urettferdig, mumler Inuyasha. - Vel, det blir litt slossing, for jeg tenkte at du eller Kouga hadde på liksom kidnappet meg også kommer dere for å få løsepenger eller noe annet av verdi. Så kommer han til å bli rasene, derfor stor kamp. Det vil gi dere andre tid til å gjemme nøkkelen. Er alle med på den? spør jeg. Alle nikker untatt Kouga og Inuyasha som ser kamplystent på hverandre. - Jeg går! Jeg kjenner henne best! Jeg reddet henne! sier Kouga. - Vel, det er min bror! Jeg har førsterett på å banke ham! Dessuten hva har han som du vil ha! freser Inuyasha tilbake. - Kom igjen. Han har tonnevis av gull som jeg skulle gjerne hatt klørne mine på. Jeg er en prins, vi gjør slikt mot hverandre, sier Kouga og går nærmere ham. - Vel i motsetning til deg trenger jeg ingen unnskylding. Jeg ville nok gjøre det bare for å irritere ham, sier Inuyasha og går nærmere. Nå står de to der og måler hverandres styrke. - Er de alltid slik? spør jeg og går bort til der de andre satt. - Mhm, ulver og hunder går ikke så bra sammen akkurat, sier Miroku, og legger seg ned. - Ja, det er bare å ta segen hvil hvis du er trøtt, de kommer til å

gjøre dette i en lang stund. Deres egoer er på størrelse med Sesshoumarus hale. De prøver å unngå kamp, men de har ikke greid det til nå, sier Kagome og smiler. - Er alle youkaier like agresive? spør jeg. - Vi liker ikke å bli gjort narr av. Men de to er verre enn de fleste, sier Shippo som kommer og sitter seg i fanget mitt. - Du er den søteste youkaien jeg har møtt her. De andre har for store egoer til å være søte, mumler jeg og klapper han på hodet. - Der ser dere. Det hjelper med å være søt, sier han til de to store youkaiene. De ser bort på ham. - Men vi kan banke deg. Der er fordelen med å være stor og sterk, sier Inuyasha og ser bort fra Kouga, noe som ikke var en god ting for med engang han mast konsentrasjonen sin hoppet Kouga på ham og med ett startet en

stor kamp. Det hørtes ut som om Kouga kommer til å vinne, men kampen endret seg litt da Inuyasha trekker frem et rustent gammalt sverd som med et blir det til et gigantisk sverd som gløder rødt. Kouga hopper unna og freser. - Hey, det er juks. Ingen våpen! sier han og tar en baklengs salto idet Inuyasha svinger etter ham med sverdet. - Vi ble ikke enig om noe. Stå stille så jeg kan slå deg! roper han. - Aldri i verden, du har godt av å bevege deg. Synes du begynner å bli litt lubben sier Kouga i det han hopper unna et av Inuyashas angrep. Dette får det til å klikke for Inuyasha. Øyene hans ble rød akkurat som Sesshoumarus når han var sint. - Hva er det? Liker ikke at noen nevner valpefettet ditt? spør Kouga og trekker sitt eget sverd og blokkerer Inuyashas hoggangrep. - JEG HAR IKKE VALPEFETT!!! freser Inuyasha og med et begynner sverdet hans og lyse. Han ser på sverdet hans og gliser før han slår det ned i bakken. Med et kommer en stor kraft bølge av lys mot Kouga og slår ham mot nærmeste tre. Kouga har et smertefullt uttrykk i ansiktet idet han sklir nedover treet og lander på bakken. Han ser bort på Inuyasha med et blikk som kunne drepe. Inuyashas skifter til en seiersposering mens jeg løper bort til Kouga og hjelper ham opp. - Ikke, mumler han. Han virket som om han var ok, og at det som virkelig var skadet var stoltheten hans.

- Ikke vær slik en baby. Du hadde vunnet, hvis han ikke hadde jukset, hvisker jeg i øret hans, og det får ham til å føle seg bedre og lar meg hjelpe ham opp. Så helt ut av det blå kysser han meg. Jeg er forbløffet, men jeg trekker meg ikke unna. "Denne fyren er jo en enda bedre kysser enn Sesshoumaru! Nydelig!" tenker jeg og lukker øyene. - Vel, det er en måte å si takk på, sier Miroku med et blikk bort på oss. - Miroku, man sier ikke takk med tungen... du vet hva jeg mener, sier Sango da hun forstod hva hun sa. Tilslutt trekker han seg ut og ser på meg. Jeg åpner øyene vel vitende at alle så på oss, og Inuyasha hadde det mest forbløffede blikket man kunne tenke seg. - Jeg har ingen anelse på hva det skal forestille, men jeg er den som skal ta henne med til min bror, så det

så, sier Inuyasha bestemt. Kouga ser bort på ham. - Vel, gjør det da. Som om jeg bryr meg nå. Gå og bank opp broren din, du, sier han, og ser på meg med det søteste smilet som finnes. - Din dust, du ødelegger seieren min med den likegyldene holdningen din. Nå får jeg ikke glote en gang. Ikke rettferdig i det hele tatt, mumler Inuyasha surt. - Lev med det din hanyou! sier han og ser fremdeles på meg. Det var ikke som når Sesshoumaru glodde på meg når han var i hete, men heller søtt, forelsket på en måte. Kjempe søtt! Jeg rødmer. Slik stod alle sammen i rundt fem minutter, og jeg føler at alle ser på meg. - Inuyasha, jeg tror det er på tide at vi drar til Sesshoumarus borg, sier jeg og går et par skritt mot ham. - Endelig skjer det noe, sier Inuyasha og tar meg i armene hans. - Hva er det du gjør? spør jeg og prøver å komme meg ned. - Hvordan skal jeg ellers bære deg? spør han. - Dessuten kan jeg ikke ha deg på ryggen, for det viser at jeg stoler på at du ikke vil dolke meg i ryggen og dette skal jo være en kiddnapping og det hadde nok vært overbevisende om du hadde vært bunnet. Har noen et tau? spør han. - Ser ut som du har mer enn en halv hjerne, men jeg kan ta feil. Og jeg har et tau, sier Kouga og tar frem et tau fra skjørtet. Han går bort til oss og Inuyasha slipper meg ned. - Hold frem hendene dine. Jeg skal lage en jukseknute som du lett kan bryte deg utfra i

tilfelle Sesshoumaru blir voldelig mot deg. Jeg tror ikke han er en trussel mot deg, men jeg tar ingen sjanser, mumler han og tar tauet forsiktig rundt hendene mine. - Takk, Kouga, setter pris på det, sier jeg og smiler. Han ser ned og rødmer. - Hvis dere to er ferdig med flørte, kan vi komme oss til slottet så jeg får banket min bror, sier Inuyasha, med en utålmodig stemme. - Ja ja, man kan se at dere to er brødre, begge to er like utålmodige! sier jeg idet han løfter meg opp i armene sine. Så løper han bortover og jeg er redd for at han skal miste meg, men det gjør han heldigvis ikke. Så står vi foran slottet til Lord

Shesshoumaru, og det går frysninger nedover ryggen min.

- Hei, din lobbebefengte dritt! Kom ut og møt meg!!! Jeg har noe jeg tror jeg har noe du vil ha. Hennes navn er Angelina Cole, eller Col, som jeg tror du liker å kalle henne!!! roper Inuyasha ut. Jeg ser Sesshoumaru hoppe ut av vinduet og lande foran oss på gårdsplassen. Da merker jeg noe jeg ikke har merket før. Det ene armet på kimonen hans hang løst ved siden hans. - Men han hadde jo to armer når jeg møtte ham, hvisker jeg redd. - Det var nok en fake. Hva er det, Sesshoumaru. Fortalte du ikke at jeg kappet av deg armen da jeg fikk sverdet fra vår fars grav. Jeg hørte at du hadde fått en etterstatning, hva skjedde med den? spør Inuyasha spottende. - Den døde, skjønt jeg tror ikke det har noe med deg å gjøre. Gi meg mennesket og jeg skal tenke på å la deg komme vekk her fra i live! freser Sesshoumaru og trekker sverdet sitt. - Du skremmer ikke meg, bror. Jeg er like sterk som deg. Kom igjen, la oss sloss! Hvis du vinner får du maken din tilbake, sier Inuyasha og slipper meg på bakken. - Du kunne ikke være mer forsiktig? hveser jeg sint. - Sorry, men har ikke akkurat tid til å snakke nå, sier Inuyasha og dukker unna et farlig hugg fra Sesshoumarus sverd.

De holder på i over en time og slossingen var voldsom. Men så ser jeg at Kagome og de andre flyr vekk derfra, på Sangos store kjæledyr Kigara. Inuyasha så dette også, men det gjorde heldigvis ikke Sesshoumaru, noe som komme av at blodet fra et kutt i pannen rant inn i øyene hans og hindret synet hans. - Okey, du vinner. Ta maken din. Jeg fikk det jeg ville ha, sier han med et tilfreds smil og hopper over muren og forsvinner. Sesshoumaru freser og med en håndbevegelse sender han flere av vaktene etter ham. Så går han bort til meg og holder meg nært med den ene armen hans. - Har du det bra? spør jeg og holder mine bunede hender mot ansiket hans og han lar meg røre det. - Jeg har vært i verre slosskamper. Dette var ingenting. Inuyasha brukte ikke land tid på å bringe deg tilbake. Bra for meg, hvisker han og kysser meg forsiktig på munnen. Jeg trodde at hjertet mitt skulle hoppe ut av brystet mitt. Så hjelper han meg på beina. - Kom la oss gå opp på rommet vårt. Jeg har savnet deg så mye, hvisker han og lar halen sin hvile rundt halsen min. Jeg nikker og går med ham uten et ord. Når vi går igjennom halen stiger håpet mitt. Kanskje dette var den siste gangen jeg måtte gå igjennom denne gangen, og det håpet jeg skikkelig. Så stiger vi inn i rommet og noe helt uventet. Sesshoumaru snur seg mot meg og går ned på kne foran meg og holder meg fast. - Ikke forlat meg igjen jeg ber deg! Det var så tomt her når du var borte. Sengen så tom, hvisker han, med noe jeg trodde var frykt i stemmen hans. - Men jeg trodde du hatet meg. Jeg er jo bare et svakt menneske, hvisker jeg og glir hendene mine som var fremdeles bundet igjennom det sølvglinsende håret hans. Sesshoumaru

rister på hodet. - Det var en løgn. Okey, du var en skikkelig plage i begynnelsen, men så ble jeg vandt til å ha deg rundt meg. Så ble du tatt fra meg. Jeg var så rasende at jeg utryddet alt i min vei da jeg lette etter deg. Så akkurat i det jeg kom hjem for å samle krefter og samle alle mine beste menn for å lete etter deg, men så kom Inuyasha med deg. Jeg kunne ikke tro det han sa, hvisker han og jeg kjenner den sterke hånden hans holde meg så godt fast at jeg trodde han skulle knekke ryggen min. - Sesshoumaru, vær litt forsiktig. Du må huske at jeg bare er et menneske og du er så mye sterkere enn meg. Så hvis du kunne løsne grepet ditt så hadde det vært fint, sier jeg og tar hendene mine på hans og tar hånden hans vekk. - Unskyld, jeg er lei for det. Skal oppføre meg nå som du er, sier han og reiser seg opp igjen. - Siden når ble du så snill? spør jeg nysgjerrig. - Når jeg møtte deg, hvisker han i øret mitt. Så kjenner jeg at musklene hans blir slappe under hendene mine. - Når var den siste gangen du sov. Du holder på å svime av, sier jeg med en lett latter i stemmen. Han ser på meg med de gyllende øyene hans. - Jeg er nok litt trøtt, hvisker han, og jeg ser solen går ned ut det store vinduet. - Kom la oss gå til sengs, hvisker jeg og

leder ham til sengen. Han følger meg lydig idet jeg ligger meg ned på sengen. Han kryper ned i sengen og han ligger seg nesten oppå meg. - Ser deg når solen står opp i morgen, sier han og kysser meg, får han sovner som en stein. Jeg går ikke opp av sengen med en gang, men ligger og ser på det tilletsfulle ansiktet hans. Han stolte på meg at jeg ikke skulle rømme fra ham, eller han trodde at jeg ikke kunne siden han trodde fremdeles at døren til skapet var låst. "Omg, jeg håper de fikk opp døren for hvis ikke kommer jeg aldri vekk her fra, men det var en sjanse jeg måtte ta," tenker jeg. Så sniker jeg meg ut av sengen og armene hans. Jeg går bort til skapet og åpner det. Jeg ser opp og ser en snurrende virvelstrøm over hodet mitt klar til å dra meg hjem. Men først løper jeg bort til sengen og kysser Sesshoumarus bløte lepper en siste gang og løper inn i skapet og med et blir alt svart.

Jeg klartrer ut av skapet, svimmel som faen. Der står Rex og ser ned på meg. - Din dumme hund. Du har ingen anelse om hvor mye jeg har savnet deg, sier jeg og gir ham en klem. Så låser jeg skapet og gjemmer nøkkelen min. Ingen møtte noen gang finne ut min hemmelighet med hundeyoukai Lorden Sesshoumaru, eller den verdenen som skapet på badet var en portal inn i.

Piczo